KOLS står for Kronisk Obstruktiv Lungesykdom. Det kroniske i denne diagnosen vil si at man ikke kan bli helt frisk for KOLS. Kronisk sykdom følger nemlig helt andre helseforløp enn akutte sykdommer der man blir syk, får behandling og blir helt frisk. Målet med behandlingen ved kronisk sykdom er ikke å helbrede, men å redusere sykdom og økt livskvalitet og mestring.
Det obstruktive i denne diagnosen betyr hindring for passasje av luft gjennom lungene. Dette skyldes innsnevring av luftveiene, færre luftblærer og økt mengde slim. Det er flere lungesykdommer som har disse elementene, derfor er diagnosen KOLS en samlebetegnelse for kronisk bronkitt, emfysem og astma. I utgangspunktet er disse forskjellige, men de har enkelte fellestrekk som gjør dem til en sykdomsgruppe. Vi beskriver dette litt lenger ned i artikkelen.
Hva er KOLS?
KOLS er en sykdom som rammer en stor del av befolkningen og har derfor fått mer fokus i dagens samfunn.
- 150.000 har KOLS i Norge (2018)
- KOLS er sykdommen som øker raskest i verden
- Forekomst øker med alderen
- 6-7 prosent over 40 år har KOLS i Norge.
- Lungesykdommer står for fjerde hyppigst dødsårsak i Norge i 2022
Kornisk bronkitt
Skyldes arrdannelse i luftveiene som resultat av betennelse. Betennelsen kommer av inhalerte partikler i tobakksrøyk som er den vanligste årsaken. Andre partikler fra forurensing og løsemidler kan også skape samme tilstand.
Emfysem
Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen i blodet og gjør at man må kompensere med å puste raskere og mer. Derfor blir mye av energien fra maten brukt til dette og pasienter med emfysem blir svært tynne. Årsaken til dette er igjen røyking.
Astma
Ved astma er luftveiene i lungene betente og forsnevres. Dette gjør det vanskeligere å puste luft inn og ut. Astma kan være medfødt eller komme av en reaksjon på partikler i luften, altså allergier.
Som beskrevet i oversikten over er det røyking som er hovedårsaken til de fleste tilfelle av KOLS i Norge.
Pasienter med KOLS opplever svært invalidiserende symptomer som langvarik hoste, slim, oppspytt fra luftveiene og tungpust, spesielt ved anstrengelse. Dette øker også faren for inaktivitet. Mange KOLS pasienter vegrer seg fra å gjøre aktivitet der man blir tungpustet da det er ubehagelig og kanskje også skremmende. Dermed blir den generelle fysiske formen dårlig samtidig som selve sykdommen blir verre.
Etter hvert som sykdommen forverres opplever KOLS pasienter behov for kontakt med fastlege eller innleggelse på sykehus. Dette skyldes at KOLS pasienter er svært disponert for virus og bakterie infeksjoner.
Tiltak mot KOLS
1. Røykeslutt
2. Fysisk aktivitet
3. Medisiner
Få hjelp av en fysioterapeut
Fysisk aktivitet regnes som så effektivt at det trumfer medisiner i viktigheten av tiltak. Ved KOLS tilstander der man enten har sluttet med røyk eller KOLS diagnosen ikke skyldes røyking er trening og medisiner fortsatt mest sentralt.
Hvordan virker det?
Mange lurer på hvordan treningen virker spesifikk på kroppen. De viktigste elementene for KOLS pasienter er å øke evnen til oksygenforsyningen til muskulaturen gjennom et sterkere hjerte og en mer effektiv blodsirkulasjon. Derfor er både kondisjonstrening og styrketrening viktig.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet reduserer tungpust og utmattelse ved å øke fysisk utholdenhet og muskelstyrke. Samlet vil dette øke den fysiske kapasiteten. Bedret fysisk kapasitet bedrer helserelatert livskvalitet og er rangert som en av de mest kostnadseffektive behandlingene ved KOLS. Treningen gir også mestringsfølelse som reduserer angst og depresjon.
Presis og riktig trening er viktig. Derfor anbefales det å at pasienter trenes og veiledes av fagkyndig helsepersonell. Våre fysioterapeuter er eksperter på å tilpasse dette
Det er viktig å trene regelmessig med riktig belastningsnivå. Dette bør tilpasses individuelt. En trening bør bestå av en lang og tilrettelagt oppvarming – gjerne en del med utholdenhet i intervaller – samt styrketrening med hovedfokus på beina. Dette kan fint la seg gjøre hjemme og man trenger ikke å dra til institusjon.
Forebygge KOLS
KOLS rangeres i forskjellige grader. Pasienter med KOLS er svært kjent med den såkalte “pusteprøven” (Spirometri) som er den mest sentrale undersøkelsen for å stille diagnosen. Ut fra verdier i denne undersøkelsen får man KOLS 1,2,3 eller 4.
Alle KOLS pasienter anbefales fysisk aktivitet men kun de dårligste med 3 og 4 får tilbud om rehabilitering fra det offentlige helsevesenet.
- Grad 1 (mild grad)
- Grad 2 (50-75 prosent lungekapasitet)
- Grad 3 (25-50 prosent lungekapasitet)
- Grad 4 (under 25 prosent lungekapastitet)
Forskning viser at KOLS pasienter som får hjelp til tilpasset trening og gjennomfører et riktig forløp har mer enn dobbel så stor sjanse for å drive med hard fysisk aktivitet etter ett år sammenlignet med de som ikke får hjelp til dette.
Ett skreddersydd opplegg og tett oppfølgning er svært sentralt for å oppnå den nødvendige livsstilsendringen. Det gjelder å komme i gang med trening så fort som mulig for å stanse progresjonen av sykdommen, også for de med grad 2 eller mild grad av sykdommen.
Har du spørsmål eller ønsker hjelp med å finne en passende fysioterapeut for deg? Ta kontakt med vår support på tlf. 400 95 847. Vår support holder åpent mellom 07-23 og er alltid bemannet av en fysioterapeut.
